Svevestøv
Publisert av Folkehelseinstituttet i oktober 2003
Eksponering for svevestøv synes å utgjøre et betydelig samfunnsproblem. Epidemiologiske studier viser at det er en sammenheng mellom eksponering for relativt lave konsentrasjoner av partikler i uteluft og ulike typer av akutte og kroniske helseeffekter.
I Norge forekommer episoder med høye konsentrasjoner av svevestøv, spesielt om vinteren. I områder med stor trafikk vil svevestøvet kunne ha et høyt innhold av mineralpartikler som dannes ved veidekkeslitasje på grunn av piggdekkbruk, mens i boligområder vil vedfyringspartikler kunne utgjøre en stor andel av svevestøvet. Forbrenning av olje, diesel og bensin er en annen betydelig kilde til svevestøvforurensing. I tillegg kan langtransportert svevestøv også bidra til økte nivåer, spesielt av de minste partiklene.
I de større byene i Norge er det mange som i perioder utsettes for konsentrasjoner av svevestøv som overskrider SFT og Nasjonalt folkehelseinstitutt (Folkehelseinstituttet) sine anbefalte luftkvalitetskriterier, det vil si de konsentrasjoner en antar ikke vil medføre uønskede helseeffekter selv hos følsomme grupper.I nasjonale og internasjonale retningslinjer for svevestøv skiller en mellom partikler som er mindre enn henholdsvis 2,5 og 10 µm (PM2,5 og PM10), mens en ikke skiller mellom partikler av forskjellig kjemisk sammensetning eller med ulike kjemiske og/eller fysiske egenskaper. Størrelsen på partiklene er med på å bestemme hvor de avsettes i luftveiene, men er også viktig for graden av utløst respons i de ulike typer celler som eksponeres. I tillegg til størrelse varierer svevestøv svært mye med hensyn til morfologi, overflateareal, overflatestruktur og kjemiske egenskaper. Partikler har ofte bundet ulike komponenter til seg (organiske stoffer, gasser og metaller), og disse kan være av stor betydning for helseeffektene. Små partikler har relativt stor overflate, og dermed stor evne til å binde til seg slike komponenter.
Følsomme individer, slik som personer med hjertekarlidelser og luftveisrelaterte sykdommer, vil i langt større grad enn friske oppleve at perioder med økte konsentrasjoner av svevestøv fører til forverring av deres helsetilstand. Det er usikkerhet om hvor lave konsentrasjoner av svevestøv som kan gi uønskede helseeffekter. Det er heller ikke avklart om alle ulike typer svevestøv gir helseeffekter og hvilke mekanismer som er involvert i disse effektene. Det er imidlertid kjent at betennelsesreaksjoner fører til forverring av helsetilstanden hos grupper med allerede eksisterende luftveisproblemer.
Partiklers evne til å utløse betennelsesreaksjoner er først og fremst kjent fra ulike typer arbeidsmiljø. Det er grundig dokumentert at eksponering av gruvearbeidere for høye konsentrasjoner av mineralpartikler som asbest og kvarts, gir betennelsesreaksjoner og utvikling av lungesykdommer som asbestose og silikose. Det er videre vist at forbrenningspartikler fra oljeprodukter, f. eks. diesel, kan utløse betennelsesreaksjoner og økte allergiske reaksjoner. Det er derimot lite kjent hvilken evne svevestøv med høyt innhold av vedfyringspartikler har til å utløse betennelsesreaksjoner. Det samme gjelder langtransporterte partikler, som til tider utgjør en betydelig del av svevestøvet.
Foreløpig har vi liten kunnskap om hvilke komponenter i svevestøvet som har størst potensiale til å utløse betennelsesreaksjoner og forverring av helsetilstanden hos følsomme individer. Flere eksperimentelle studier viser imidlertid at partikler med ulik sammensetning og egenskaper har forskjellig evne til å sette i gang produksjon og utskillelse av betennelsesmarkører i lungeceller. Det er derfor av stor interesse å avgjøre hvilke typer svevestøv/ komponenter som kan forårsake størst betennelsesreaksjon. Dette vil være viktig for å kunne bestemme hvilke komponenter som gir mest helseskade hos følsomme individer. Videre vil kunnskap om de ulike typer svevestøv vi finner i Norge være spesielt viktig når tiltak mot helseskadelige effekter av eksponering for svevestøv skal vurderes. Dette er problemstillinger vi for tiden arbeider med ved vår avdeling.
Latexallergener i svevestøv
Publisert av Folkehelseinstituttet oktober 2003
På bakgrunn av den stadig økende luftforurensning fra veitrafikk og økende allergiforekomst i Europa, vil en finne frem til årsakssammenhenger ved å studere svevestøv og partikler i uteluft som bærere av allergener. Latexallergi rapporteres å være økende, men først og fremst som et inneallergen blant sykehus- og helsepersonell. Hvis latex også er et uteallergen, kan det forsterke reaksjonene hos allerede sensibiliserte personer.
Over 7 millioner tonn rågummi, rålatex, tappes fra gummitreet Hevea brasilensis, hvert år. Latexproteinene består av mer enn 200 polypeptider med molekylvekter fra 5-150 kD. Latexproteinene er vannløselige og varmestabile og et tjuetalls har blitt identifisert som allergener dvs de er istand til å indusere og reagere med IgE antistoffer.
Den største delen av det globale forbruket av naturgummi, hele 75%, går i dag til produksjon av bildekk. Bildekk består av bl.a latex-holdig naturgummi, syntestisk gummi, carbon black og zink. En eller flere av disse komponentene kan virke som stimulus for en spesifik eller uspesifik betennelsesreaksjon. Piggfrie vinterdekk inneholder mer naturgummi (dvs mer latex) og slites fortere fordi de er mykere. Dekkpartikler, som er latexholdige friksjonspartikler fra dekkslitasje på vei, kan i seg selv være et allergen, eller kan fungere som adjuvans og stimulere immunresponser mot andre allergener.
Kryssreaksjoner mellom latex og planteallergener, pollen, bjerkefikensaft, samt noen typer korn, frukt og grønnsaker er kjent. Eksponering overfor latexholdige luftbårne partikler kan derfor i tillegg til å virke direkte sensibiliserende, også tenkes å bidra til økt sensibilisering overfor allergener generelt.